Featured

Kommunikasjon gir svar – Fagkronikk i Fysioterapeuten

Sammen med psykomotorisk fysioterapeut Hanne Sofie Løken skrev jeg nylig en fagkronikk som omhandler kommunikasjon sin rolle i pasient – terapeut relasjonen. Fagkronikken kan leses i Fysioterapeuten sitt e-blad ved å følge denne linken.

(bilde fra Shutterstock)

Featured

Hva er en manuellterapeut?

Det er fortsatt en relativt stor andel av befolkningen som ikke vet hva en manuellterapeut er og gjør, og det er viktig at flere får informasjon om dette. Etter å ha nylig fullført siste eksamen for å bli manuellterapeut tenkte jeg å skrive et innlegg om hva en manuellterapeut er, og hva man kan forvente dersom man går til behandling. Først kan du se en liten video som gir et innblikk i dette:

Featured

Hvor viktig er teknikk under løping og styrketrening?

Teknikk under løping og styrketrening er et hyppig diskutert tema og det er sannsynligvis et forbedringspotensiale for mange som trener både når det gjelder skadeforebygging og prestasjonsfremming. Det er samtidig viktig å være klar over at det ikke eksisterer en gullstandard for hva som er den korrekte måten å bevege seg på, og at det er et hav av variasjoner som kan være hensiktsmessig avhengig av individuelle faktorer. I dette innlegget legger jeg frem noen tanker om temaet teknikk under løping og styrketrening.
Continue reading “Hvor viktig er teknikk under løping og styrketrening?”

Featured

Trening av rotator cuffen – Artikkel på Prehabtrening.no

Jeg har skrevet et gjesteinnlegg på Prehabtrening.no om skuldertrening og med fokus på utadrotasjon i skulder som er en viktig del av et komplett treningsprogram. Her finner du 5 øvelser med video som kan være nyttige å forsøke.  Innlegget kan du lese her.

Prehabtrening.no er en side av Tommy Andrè Lande (ostepat og personlig trener) med masse gode artikler og videoer som anbefales å sjekke ut! Om du ønsker å finne øvelser for prestasjonsfremming, forebygging eller rehabilitering, er dette en side du vil ha stor nytte av å følge.

Featured

A guide to better movement av Todd Hargrove

Etter å ha lest Todd Hargroves bok “A guide to Better Movemement”, kan jeg si at det er en av de beste bøkene jeg har lest innenfor bevegelse, motor kontroll og smertevitenskap. Om du er terapeut, personlig trener, eller bare ønsker å lære mer om hva bevegelse egentlig er og hvordan det kan optimaliseres, bør denne boken stå først på din leseliste. Continue reading “A guide to better movement av Todd Hargrove”

Featured

Pain education: an example of how one might explain pain

To explain pain in an understandable way is one of the most challenging aspects of being a therapist, but it is likely to be extremely valuable and rewarding if done well.

This post is a result of a seminar about pain education at the Master of Musculoskeletal Physiotherapy,  University of Queensland.

Myself and Sunny Chhokar got an assignment to explain pain to a patient with a specific disorder, performing it as a role-play. It is as an attempt to explain the patient about the physiology and purpose of pain in 10 minutes, without going into depth too much due to the time limit.

The text is greatly influenced by the great work of Adriaan Louw, David Butler and Lorimer Moseley (Explain pain).

The patient:

“A 65 year old retired woman with (R) OA knee, who is going on a hiking trip in Tasmania where the track is slightly hilly and in some place quite rough”

Our main aims were to explore the beliefs and attitudes of the patient, address the concerns, and explain how one might benefit from knowing more about pain and how this can change the experience and management of pain.

There is not one universal way of explaining pain and it must be individualised to each patient, but hopefully this post may give some tips on how to use pain education in the clinics.

Continue reading “Pain education: an example of how one might explain pain”

Featured

Effektiv egenbehandling av Hamstrings

Stramme og såre Hamstrings, og strekkskader i denne muskelgruppen, er relativt vanlig for de som driver med løping og ballidretter. Årsaken til dette kan være at de er blant de mest belastede muskelgruppene under løpsbevegelsen da de fungerer både som hofteekstensorer (strekker) og knefleksorer(bøyer).

Av denne grunn kan det være hensiktsmessing med egenbehandling for å holde vevskvaliteten ved like, normalisere muskeltonus (spenning) og øke sirkulasjonen i området. I dette innlegget vil jeg vise deg en metode som jeg har god erfaring med.Continue reading “Effektiv egenbehandling av Hamstrings”

Featured

Reverse flyes med abduksjon – anbefalt øvelse

Anbefalt øvelse denne gang er reverse flyes med abduksjon. Det er en øvelse for baksiden av skulder, stabilisatorer rundt scapula (skulderbladet) og øvre del av rygg.

I videoen under viser jeg den i halvt knestående, men det er fullt mulig å utføre den i stående også. Bare sørg for å unngå at balansen blir en begrensende faktor for utførelsen og belastningen. Sett da gjerne et ben foran det andre. Her er video av øvelsen:Continue reading “Reverse flyes med abduksjon – anbefalt øvelse”

Featured

Kan kjernetrening for ryggpasienter virke mot sin hensikt?

I en akuttfase etter en ryggskade er det ikke uvanlig at muskulaturen forsøker å beskytte det skadede området ved å øke muskelaktiviteten og stive av området.

Over tid, når skaden har leget seg, kan derimot dette gi et lite optimalt bevegelsesmønster og en frykt for å bevege seg som normalt, noe som igjen kan føre til at man mister troen på at ryggen tåler den påkjenningen vi gir den. Smerte er en svært sammensatt opplevelse og dette er faktorer som kan være med på å påvirke nettopp denne.

Det har lenge vært populert å assosiere korsryggsmerter med manglende “kjernemuskulatur”, selv om evidensen for dette er svak. Det er nå forskning som viser at endret bevegelsesmønster og økt ko-kontraksjon er assosiert med tilbakevendende og langvarige korsryggsmerter, noe som gir grunn til å tro at behandlingsstrategien bør endres (O´Sullivan, 2012)

I videoen under ser du professor Peter O´Sullivan snakke med en ryggpasient som etter en ryggskade fokuserte på å øke styrken i kjernemuskulaturen.

Dette viste seg etter hvert å gi helt motsatt effekt av det man skulle ønske, og medførte at pasienten fikk et anstrengt og smertefullt forhold til bevegelse av ryggen. Han opplevde også at situasjonen gikk ut over hans selvtillit og mentale helse. Se videoen av deres møte her:

Continue reading “Kan kjernetrening for ryggpasienter virke mot sin hensikt?”

Featured

Explain pain – Anbefalt bok

Explain Pain av Dr.David Butler og Dr. Lorimer Moseley er en evidensbasert bok for terapeuter, pasienter og studenter.

Boken tar for seg det kanskje vanligste spørsmålet man har når smerte er involvert: “Hvorfor har jeg vondt?” og “hva kan jeg gjøre for at smerten ska bli mindre?”

Forfatterne, som begge er fysioterapeuter, bruker et forholdsvis enkelt språk og forsøker å forklare de ulike begrepene på en måte som alle kan forstå.

Forskning viser at personer kan oppleve mindre smerter når man forstår mekanismene bak smerte og hva de skyldes.

Continue reading “Explain pain – Anbefalt bok”

Featured

Frontbøygrep som er verdt å forsøke

Frontbøy er en glimrende øvelse for å utvikle styrke i lår, hofte, rygg og skuldre. Den har mange likhetstrekk med knebøy, men det er enkelte forskjeller.

Man har en mer oppreist overkropp under frontbøy og  plasserer stangen på forsiden av skuldrene mens man holder albuene relativt høyt slik at ikke stangen faller ned.

Dette setter blant annet krav til god bevegelighet i håndledd, albu, skuldre og thorakalcolumna (brystrygg), samtidig som kravene til stabilisering er annerledes grunnet stangens plassering.

Det tradisjonelle, olympiske grepet, er en favoritt hos mange, men ikke alle har forutsetninger eller behov for å benytte denne versjonen.

I den forbindelse laget jeg en  video som viser ulike grep du kan forsøke under frontbøy. Jeg håper den kan gi deg noen tips til alternative grep som kan fungere godt for deg.

Continue reading “Frontbøygrep som er verdt å forsøke”

Featured

De beste øvelsene for Hamstrings

Hamstrings er en særdeles viktig muskelgruppe for de som løper og driver med styrketrening da den både bøyer i kne og strekker ut i hofte. Hamstrings, eller skinkestrengene på norsk, består av  m.Semimembranosus og m.Semitendinosus (medialt -i midten), og en lateral del (til siden) bestående av m.Biceps Femoris.

I dette innlegget vil fokuset være på hvilke øvelser som best øker muskelstyrken i Hamstrings og hvilke øvelser som kan forebygge skade i muskelgruppen.Continue reading “De beste øvelsene for Hamstrings”

Featured

Enkle grep som kan hjelpe på skulderplagene dine

Skulderplager er ikke uvanlig hos de som trener vekter og kan være både plagsomt og ødeleggende for fremgangen. Det er ikke sjelden at bruk av øvelser som benkpress og pull-ups kan resultere i at man opplever smerter i skulderen.

Det er ikke noe galt med øvelsen i seg selv, men forutsetningene for å utføre øvelsen er kanskje ikke optimale. Utførelsen av øvelsene eller tilstanden i skulderen må da undersøkes for å se etter årsaker til at smertene oppstod.

Dersom noe gjør vondt sier det seg selv at du skal unngå det i akuttfasen. Samtidig ønsker man å opprettholde en treningseffekt mens skaden leges. Continue reading “Enkle grep som kan hjelpe på skulderplagene dine”

Featured

Hvordan mestre stress

Stress er et begrep som ofte blir brukt i hverdagen og ofte blir det sett på som en negativ fysiologisk og psykologisk påkjenning.

Nyere forskning viser at stress ikke nødvendigvis er så negativt som noen vil ha det til, da det er en rekke faktorer som påvirker hvilken påvirkning det har på kroppen vår. Psykolog Kelly McGonigal snakker i videoen “How to make stress your friend” om hvordan stress kan sees på som en positiv ting, og introduserer en metode for bedre stressmestring.Continue reading “Hvordan mestre stress”

Featured

Kritisk tenkning – en treningssak

Informasjon har aldri vært så lett tilgjengelig som nå, og ønsker man å finne ut noe er det som regel bare et par tastetrykk unna. Dette kan være både positivt og negativt da kvaliteten på det som legges ut på internett mildt sagt er variabel.

Feilaktige konklusjoner ser man ofte, og de landsdekkende avisene er ofte blant de verste med sine sjokkoverskrifter som sjelden baserer seg på fakta. Misinformasjon er i ferd med å bli et større og større problem i samfunnet vårt da evnen til å tenke kritisk ikke alltid er tilstede.

Når man hele tiden har så mye informasjon tilgjengelig er det meget viktig å kunne vurdere hva som er nyttig og unyttig informasjon, og om det man leser/hører faktisk er korrekt. Derfor er det viktigere enn noen gang å tenke kritisk for å kunne danne seg en mening om hva som er rett og ikke.

“Critical thinking is thinking about your thinking while you’re thinking in order to make your thinking better.”
― Richard Paul

Også når det gjelder forskning innenfor fysioterapi, helse, trening og ernæring er det all grunn til å implementere disse prinsippene, og stille spørsmål ved hva man leser og hører. Jeg kom over et kurs som tar for seg nettopp dette, og som absolutt kan anbefales.

I kurset Your Deceptive Mind: A Scientific Guide to Critical Thinking Skills av Professor Steven Novella (Yale School of Medicine), gjennomgår han mange av de viktigste prinsippene når det kommer til kritisk tenkning.Continue reading “Kritisk tenkning – en treningssak”

Featured

Enkle tiltak for å få i seg nok mat

mat
Dagens innlegg er skrevet av  som er utdannet ernæringsfysiolog og er masterstudent i klinisk ernæring. Artikkelen er opprinnelig publisert på friskogfunksjonell.no som er vel verdt å sjekke ut.

Dette innlegget er først og fremst tiltenkt folk med et høyt aktivitetsnivå, som for eksempel idrettsutøvere. Når man er i mye aktivitet krever kroppen også en høyere tilførsel av energi og næringsstoffer, og innimellom kan det være en utfordring å klare å spise nok. Konsekvensene av å ikke få i seg nok mat blir dårlig restitusjon, man er mer utsatt for sykdom og ikke minst vil resultatene av treningen ikke bli like gode som de kunne vært.

Tipsene i dette innlegget kan også med fordel benyttes av folk som av ulike årsaker får i seg for lite mat, for eksempel eldre eller folk som sliter med sykdom.Continue reading “Enkle tiltak for å få i seg nok mat”

Featured

Born to run – anbefalt bok

En amerikansk journalist, Christopher McDougall, går til flere annerkjente leger med det enkle spørsmålet; Hvorfor har jeg vondt i foten?

Etter flere løpsrelaterte skader og påfølgende undersøkelser får han beskjed om at han burde slutte å løpe grunnet sin lite fordelaktige fysikk, og det enkle ”faktum” at ikke alle er skapt for å kunne løpe lengre distanser.

Rådene han får er han burde slutte å løpe, og holde seg i form ved hjelp av andre mosjonsformer. Dette er han lite innstilt på å gjøre, og går derfor dypere til verks for å finne ut hvorfor noen kan løpe ekstremt lange distanser uten nevneverdige plager, mens han og mange andre tåler langt mindre før smertene melder seg.

For å finne ut bakgrunnen for dette intervjuer han blant annet langdistanseløpere, idrettsfysiologer og antropologer. Han får høre om Tarahumara-folket som holder til i Mexico, som er kjent for å kunne løpe ekstremt lange distanser uten å oppleve skader i særlig grad.Continue reading “Born to run – anbefalt bok”

Featured

Smerte – 10 nyttige ting du bør vite

De aller fleste opplever smerter fra tid til annen og det er mye man vet og ikke vet når det gjelder smerter.  Forekomsten av rapportert smerte i Norge er høyere enn i mange andre europeiske land, og man anslår at 30 prosent av de voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Den vanligste årsaken er muskel- og skjelettplager, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte.

Smerte er uten tvil noe av det mest interessante som finnes når det gjelder helse og hvordan vi mennesker har det i hverdagen. Det kan også være nyttig å vite hva smerte faktisk er, da det har vist seg at man lettere kan håndtere smertene dersom man har noe kunnskap om hva det er og hva det kommer av.

Forskningen har gjort store fremskritt, men har ennå mye å ta for seg når det gjelder smerte. I denne artikkelen vil jeg gjennomgå en del ting som kan være nyttig å vite om smerte, enten for din egen del eller dersom smertebehandling er noe du arbeider med.

Før vi går gjennom de 10 punktene kan det være nyttig å få med seg denne videoen der Lorimer Moseley, en australsk fysioterapeut, snakker om hvorfor ting gjør vondt. Vel verdt en titt!

10 ting som er verdt å vite om smerte

1. Smerte blir definert som

en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet i forhold til slik skade (International Association for the Study of Pain)

Det er en biopsykososial opplevelse og alle elementene vil være til stede når man opplever smerter. Det er derfor nødvendig å vektlegge biologiske så vel som psykologiske og sosiale forhold.

2. Smerte kan være nyttig.

Når du opplever smerte betyr dette at hjernen din tolker det som at kroppen er i fare for å bli skadet. Det perifere nervesystemet og sentralnervesystemet er ansvarlig for å formidle informasjon til hjernen som igjen tolker hva dette er.

Smerteopplevelsen har til hensikt å motivere deg til å foreta deg noe, vanligvis beskytte kroppsdelen som hjernen tror (rett eller galt) er skadet eller i ferd med å bli skadet.

På denne måten er smerte en overlevelsesmekanisme som kan være svært viktig for at du skal bli klar over at noe er skadelig kan være i ferd med å skje, og smerte vil på denne måten kunne være svært nyttig da det får oss til å gjøre noe (Melzack & Katz, 2013) .

3. Smerte er ikke alltid en presis indikator for vevsskade.

Noen kroppsdeler og noen skader kan oppleves å være smertefulle selv om skaden er liten, og man kan ha fått store skader uten at man opplever en tilsvarende smerte.

Når en kroppsdel blir skadet vil nerveender sende signaler til hjernen som inneholder informasjon om skadens omfang og lokasjon. Smerte blir likevel ikke opplevd før hjernen har tolket denne informasjonen og bestemt seg for at smerte er det rette for å få deg til å beskytte kroppsdelen slik at smerten skal forsvinne.

Smerte er derfor ikke alltid en presis måling på hvor stor vevsskade som har skjedd eller er i ferd med å skje. Det er mange faktorer som spiller inn og det fins også store individuelle forskjeller relatert til hvor mye smerte man opplever ved samme skade avhengig av alle disse faktorene.

Smerte er altså et svært komplekst område som kan ha mange mulige årsaker og løsninger.

4. Kartlegging

Når man hanskes med smertefulle tilstander er det essensielt å få kartlagt en rekke mulige faktorer som kan være med å påvirke smerteopplevelsen. Det er også viktig å huske at hjernen tar hensyn til svært mange faktorer samtidig og mange deler av hjernen er delaktig i å tolke de ulike signal som hele tiden blir mottatt.

Områder i hjernen som omfatter minner, følelser og framtidige intensjoner er blant annet medvirkende i å tolke signalene som blir mottatt. Det er da viktig å huske at selv om du opplever langvarige smerter, betyr ikke det at det alltid er en stor vevsskade eller degenerasjon i kroppen din.

5. Effekten av å forstå smerte

Forskningen rundt smerte har vært omfattende og har også vist at det å ha kunnskap om smertefysiologi er assosiert med økt mestring av smerte og bedring av funksjon (Moseley,2002; Moseley et al., 2004).

Man har også vist at smertefysiologi kan læres av mannen i gata (Moseley, 2003). Det å forstå smerte kan være en stor fordel ved å endre betydningen av smerte, slik at vedkommende får en annen forståelse for hvordan smerte kan oppstå og vedvare

6. Smerten forsvinner ikke alltid selv om skaden leges

En av årsakene til at smerten ikke alltid forsvinner selv om vevsskaden er leget, er at hjernen kan endre oppfattelsen av smerte, også kalt sentral sensitisering. Det er en slags smertehukommelse  der hjernen overreagerer for å beskytte deg mot fare ved at du opplever smerte og dermed muligens unngår aktiviteter som tidligere har vært smertefulle (Giummarra et al, 2011).

En vevsskade kan muligens øke graden av sensitisering slik at hjernen lettere kan beskytte området som er blitt skadet. Mange faktorer kan påvirke opplevelsen av smerte positivt eller negativt: stress, utmattelse, følelsmessig tilstand, forventninger, oppmerksomhet, endringer i fysisk aktivitet (ny aktivitet eller mer intensitet).

7. Dårlig holdning trenger ikke å gi kroniske smerter

Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom assymetri, “dårlig holdning”, “skjevheter” og langvarig opplevelse av smerte (kronisk). ”Dårlig” holdning trenger altså ikke bety at du får eller har smerter. Lederman E. (2011) skrev en interessant artikkel som diskuterer nettopp dette.

Den er noe bombastisk etter min mening og konkluderer til tider med ting som kan varierere dersom man går inn på individnivå, men artikkelen er absolutt verdt å lese.

8. Placebo og nocebo

Placebo og nocebo er to kraftige virkemiddel når det gjelder smerte. Placebo: Forventningene om at et tiltak skal lindre smertene er nok til å redusere smerteopplevelsen. Man tror det hjelper og derfor hjelper det.

Nocebo: Hvis forventningene er negative så vil det redusere effekten av smertebehandling. Forventninger om bivirkninger kan fremkalle sykdomstegn. Man tror ikke på at det skal hjelpe, og dermed reduseres effekten/negativ effekt. Les mer om placebo i en fagkronikk i bladet “Fysioterapeuten”. Takk til Manuellterapeut Sigurd Mikkelsen sin side som stadig tipser om interessant fagstoff.

9. Språkbruk og informasjon

Språkbruk og informasjon er viktig når smerte er involvert (Bedell et al.,2004). Dessverre er det slik at feil språkbruk og informasjon kan være med å forandre en pasient sin oppfattelse av egen smerte og årsaken til denne, og igjen være med å påvirke bevegelsesmåten på en negativ måte. Dette skjer ofte uten at pasienten selv er klar over det.

Fear avoidance ved ryggsmerter – frykten for å bevege seg – er et eksempel på dette. Man blir redd for å få smerter ved bevegelse og slutter derfor å bevege seg sånn som man burde og kunne gjort dersom man hadde hatt tro på at det går greit.

10. Du kan alltid gjøre noe

Når man opplever smerter er det viktig å huske at man nesten alltid kan gjøre noe for å holde resten av kroppen i gang. Generelt sett er det bedre for personer med smerter å holde seg aktiv (Dahm, 2010). Man må ikke på treningssenter eller løpetur for å trene eller være i aktivitet.

Det vil nesten alltid være noe man kan gjøre selv om man har smerter som kan bidra til å bedre plagene på sikt. Ved å starte på riktig nivå og med god veiledning vil det være mulig å kunne mestre nye bevegelser og skape sunne bevegelsesmønster. Dette bør naturligvis unngås dersom man nettopp har skadet seg ordentlig, som ved for eksempel et benbrudd.

Smerte er altså et svært omfattende tema og det er fortsatt svært mye å lære om hva smerte er og hvordan det kan behandles.

Dersom du opplever langvarige smerter vil det uansett være fornuftig å oppsøke noen som kan hjelpe deg dersom du ikke finner en løsning på problemene selv. Les denne for å finne den rette personen til dette.

Les også Er en MR-undersøkelse svaret på dine smerter?

Jeg kan også anbefale fysioterapeut Tony Ingram sin side der han skriver mye interessant om smerter og andre ting.

Referanser:

  • Bedell SE, Graboys TB, Bedell E, Lown B.Words that harm, words that heal. Arch Intern Med. 2004 Jul 12;164(13):1365-8.
  • Dahm KT, Brurberg KG, Jamtvedt G, Hagen KB. Advice to rest in bed versus advice to stay active for acute low-back pain and sciatica. Cochrane Database Syst Rev. 2010 Jun 16;(6):CD007612. doi: 10.1002/14651858.CD007612.pub2.
  • Giummarra MJ, Georgiou-Karistianis N, Nicholls ME, Gibson SJ, Chou M, Bradshaw JL.Maladaptive plasticity: imprinting of past experiences onto phantom limb schemata.Clin J Pain. 2011 Oct;27(8):691-8. doi: 10.1097/AJP.0b013e318216906f.
  • Lederman E. The fall of the postural-structural-biomechanical model in manual and physical therapies: exemplified by lower back pain. J Bodyw Mov Ther. 2011 Apr;15(2):131-8. PubMed PMID: 21419349.
  • Melzack R.,  Katz J. (2013) Pain, WIREs Cogn Sci 2013, 4:1–15. doi: 10.1002/wcs.1201
  • Moseley L. Combined physiotherapy and education is efficacious for chronic low back pain. Aust J Physiother 2002;48:297-302.
  • Moseley GL, Nicholas MK, Hodges PW. A randomized controlled trial of intensive neurophysiology education in chronic low back pain. Clin J Pain. 2004 Sep-Oct;20(5):324-30.
  • Moseley G.L., Unraveling the barriers to reconceptualization of the problem in chronic pain: the actual and perceived ability of patients and health professionals to understand the neurophysiology. J Pain 2003
Featured

5 tips for et bedre kosthold

Det finnes svært mange meninger om hvordan man bør spise. Noen sverger til lavkarbo, mens andre orker ikke tanken på en dag uten brød, pasta og poteter. Man finner nok ikke en fasit for hvordan man bør spise, og det er fortsatt svært mye man ikke vet svaret på når det gjelder ernæring.

Selv er jeg ingen ernæringsekspert, men forsøker å holde meg oppdatert innefor ernæring ved å følge med i litteraturen og følger med på hva som skrives ellers i media (mye rart). I denne saken vil gjennomgå 5 enkle tips du kan følge når det gjelder kosthold og alle mytene som dukker opp. Continue reading “5 tips for et bedre kosthold”

Featured

Hvorfor får man krampe?

Krampe er noe mange opplever fra tid til annen, og det kan være både smertefullt og plagsomt.

Det er ikke uvanlig å se idrettsutøvere og mosjonister som opplever kramper under trening og konkurranser. Andre opplever nattekramper, og da ofte i leggene, noe som kan forstyrre nattesøvnen.

Det er forholdsvis lite forskning på fenomenet og man er ennå ikke helt sikre på hva som gjør at man får kramper da mange faktorer spiller inn. Denne artikkelen tar for seg hva kramper er, årsaker til kramper og hva man kan gjøre for å forebygge og behandle kramper.Continue reading “Hvorfor får man krampe?”

Featured

Beinhinnebetennelse – er hvile det beste?

Beinhinnebetennelse er den hyppigst forekommende kroniske belastningslidelsen hos idrettsutøvere, og spesielt løpere er utsatt . Hvile blir ofte anbefalt for å bli kvitt plagene, men er dette det beste?

I en artikkel på friskogfunksjonell.no skriver jeg mer om denne tilstanden og drar inn forskning på hva som kan hjelpe for å forebygge og bli kvitt plagene. Du kan lese artikkelen ved å trykke her

Featured

Er markløft eller sumo-markløft det beste valget for deg?

Markløft er en øvelse som stadig flere velger å benytte som en del av sitt treningsprogram og det med god grunn. Det er vanlig å skille mellom to varianter av øvelsen, nemlig konvensjonell og sumo-markløft.

Hva du skal velge avhenger av hva du ønsker å oppnå, samt dine forutsetninger for å utføre de to variantene.Continue reading “Er markløft eller sumo-markløft det beste valget for deg?”

Featured

Markløft-artikkel og video på BergensTidende.no

martin+hanstvedt+-+riktig+rygg+2
FOTO: Jo Hjelle

Etter forespørsel fra Bergens Tidende skrev jeg en sak om korrekt utførelse av markløft og laget en video der jeg gjennomgår de viktigste punktene. Formålet var å vise hvordan man kan utføre denne øvelsen riktig slik at flere unngår skader og presterer bedre i hverdag og på trening.

Du kan lese artikkelen og se videoen her

 

Featured

Walking Glute Bridge – anbefalt øvelse

Walking Glute Bridge

Anbefalt øvelse denne gang er Walking Glute Bridge som er en videreføring av seteløft der man tar skritt med føttene samtidig som man holder baken høyt.

Øvelsen setter i hovedsak krav til Hamstrings (bakside lår), Gluteus maximus og øvrig setemuskulatur, Erector spine (ryggstrekkerne), samt Gastrocnemius og annen muskulatur i legg og fot. Store deler av den posteriore kjeden blir utfordret, ett område mange kan ha godt nytte av å utvikle.Continue reading “Walking Glute Bridge – anbefalt øvelse”

Featured

Den beste metoden for å tøye Hamstrings

 

 

Tøyning av Hamstrings (bakside lår) er noe mange utfører i forbindelse med trening da det er vanlig å oppleve denne muskelgruppen som stram og lite fleksibel. Nedsatt bevegelsesutslag i Hamstrings kan være med å påvirke hvordan vi beveger oss og vår evne til å utføre løps- og styrkeøvelser.

Økt bevegelsesutslag bakside lår kan dermed være nyttig å fokusere på for enkelte. Det er likevel ikke alle tøyninger av bakside lår som virkelig fører til økt bevegelsesutslag og mange opplever at denne muskelgruppen sjelden responderer særlig på de mest tradisjonelle metodene. Continue reading “Den beste metoden for å tøye Hamstrings”

Featured

Ny forskning: Bruk av sprinttrening for vekttap hos overvektige barn

https://i2.wp.com/i.telegraph.co.uk/multimedia/archive/01528/fat_1528616c.jpg?w=750

Det er generelt akseptert at den optimale treningsmetoden for vekttap hos overvektige barn bør være kalorikrevende, samtidig som treningen gir mest mulig glede for at barna også skal få en god opplevelse.

I den forbindelse har noen forskere antydet at lav intensitet, som er rettet mot maksimal fettforbrenning (ca. 40 – 50% av VO2-maks) er hensiktsmessig, da bruk av mer fett som drivstoff kan være fordelaktig for vektkontroll samtidig som lav intensitet oppleves mindre ubehagelig.

På den annen side, har andre forskere kritisert denne tilnærmingen siden mange finner denne type trening kjedelig og langtekkelig. Det blir da foreslått at bruk av sprinttrening er en bedre treningsform siden det er mer spennende og også fører til større kaloriutgifter under og etter trening.

Man er samtidig usikker på om denne type trening fører til større energiinntak etter trening sammenlignet med langsommere utholdenhetstreningen. Det er heller ikke sikkert hvilken type sprinttrening som oppleves mest underholdende.

I en ny studie av Crisp et al. 2012, Optimising sprint interval exercise to maximise energy expenditure and enjoyment in overweight boys, Applied Physiology: Nutrition and Metabolism, tok man for seg akkurat denne problemstillingen. La oss se på hva de gjorde og hva de fant ut.

Continue reading “Ny forskning: Bruk av sprinttrening for vekttap hos overvektige barn”

Featured

Utmattelse skjer i hjernen

Hva skjer når vi opplever fysisk utmattelse i forbindelse med trening og konkurranse? Er denne utmattelsen en fysiologisk respons i kroppen på langvarig belastning eller er det rett og slett noe som skjer i hjernen vår?

Continue reading “Utmattelse skjer i hjernen”

Featured

Årsaken til dine skuldersmerter?

Shoulder-Pain-672x447

Mange nordmenn sliter med smerter og skader i skuldrene – og selv om det er mange årsaker til dette, vil jeg i dette innlegget skrive om muskelen Infraspinatus som kan være en medvirkende årsak til smerter andre steder og da spesielt foran i skulderen.

Det skal nevnes at det med denne artikkelen ikke er meningen å simplifisere skulderproblemer da det er en rekke mulige årsaker til at man kan få vondt i skulderen. Ved skuldersmerter vil det være mekanismer i det perifere og sentrale nervesystemet som påvirker hvordan skulderen fungerer og om man opplever smerte, slik at muskelen i seg selv ikke alene er skyld i skuldersmertene.

Ønsker du å lære mer om denne typen skuldersmerte, muskelen infraspinatus, hva som forårsaker plagene og hva man kan gjøre med dette, bør du lese videre.

Continue reading “Årsaken til dine skuldersmerter?”

Featured

Hamstring curl i slynge – anbefalt øvelse

Hamstrings (bakside lår) har en svært viktig rolle under løping der den både strekker ut i hoften og bøyer i kneet underveis.

Hamstrings, som består av Biceps Femoris, Semimembranosus og Semitendinosus, fungerer både som knefleksor (bøy) og hofteekstensor (strekk). Optimal trening av Hamstrings krever derfor at begge disse funksjonene utfordres samtidig. Hamstring curl i slynge gjør nettopp dette.

Continue reading “Hamstring curl i slynge – anbefalt øvelse”

Featured

Goblet squat – anbefalt øvelse

goblet squat

Knebøy er en øvelse mange har i treningsprogrammet sitt. Noen kjører knebøy med stangen bak, mens andre foretrekker frontbøy med stangen foran. Begge øvelser er gode for å utvikle styrke i lår, hofte og rygg forutsatt at personen utfører øvelsen korrekt.

Den kanskje største feilen som blir gjort er at man legger på masse vektbelastning før man mestrer bevegelsesmønsteret og har en hensiktsmessig utførelse. Goblet squat er en øvelse som kan hjelpe mange til å utføre knebøy og frontbøy korrekt.Continue reading “Goblet squat – anbefalt øvelse”

Featured

4 ting du må vite om øvelsene du velger

Når man velger øvelsene man skal ha i sitt treningsprogram er det noen viktige punkter som må være på plass. Det er ikke bare å velge noen øvelser som man har sett andre gjøre for så å forvente resultater på løpende bånd.

Hver øvelse skal ha sin velfortjente plass i treningsprogrammet ditt. La oss se på noen viktige punkt du bør ta hensyn til i treningen din!Continue reading “4 ting du må vite om øvelsene du velger”

Featured

Fysisk aktivitet og Parkinson

Neurology

Parkinson sykdom rammer mennesker over hele verden og vanligvis i alderen 50-70 år.

Årsaken er ukjent, mens en viktig del av behandlingen er fysisk aktivitet. Spørsmålet da er hva man skal legge vekt på i treningen og hvilken intensitet man bør benytte. Continue reading “Fysisk aktivitet og Parkinson”

Featured

Er en MR-undersøkelse svaret på dine smerter?

Smerte er en svært komplisert sak som det ikke alltid er lett å finne årsaken til. Mange tror det er en definitiv sammenheng mellom smertene og skader man finner på MR-undersøkelse (magnetisk resonans). Det er ikke uvanlig at man slår seg til ro med at den påviste slitasjen i ryggvirvlene eller i skulderen medfører at man ikke lenger kan trene ordentlig, eller at man avventer behandling og trening for å se hva MR-undersøkelsen viser. Continue reading “Er en MR-undersøkelse svaret på dine smerter?”

Featured

Never let go – anbefalt-bok

never let go

Lyst å lese en bok om trening og kosthold som ikke bare er oppramsinger og tørre fakta? Da er nok “Never let go” av Dan John noe for deg. Continue reading “Never let go – anbefalt-bok”

Featured

4 grunner til at alle bør loggføre treningen sin

Av de som trener på treningssenter er det forholdsvis få som noterer ned hva og hvordan de trener. Mange går rundt uten å se ut til å ha noen som helst plan for hva som skal gjøres og i hvilken rekkefølge. De har heller ingen mulighet for å kunne måle dagens økt opp mot tidligere eller fremtidige økter da det er svært vanskelig å huske alt som blir  gjort.

Å loggføre treningen er noe av det viktigste du kan gjøre for å holde oversikt over treningen din og sørge for fremgang. Samme hvilket treningsprogram du følger – loggfør treningen din!

Continue reading “4 grunner til at alle bør loggføre treningen sin”

Featured

Markløft – hvorfor og hvordan

Markløft er en av tre styrkeløftøvelser sammen med knebøy og benkpress, og blir av mange regnet som den ultimate fullkroppsøvelsen, Likevel er det ikke alle som bruker øvelsen. Mange er redd for å skade ryggen sin, men med korrekt utførelse er det en glimrende øvelse som faktisk kan bidra til å forebygge ryggplager.

I denne artikkelen vil jeg skrive om hvorfor øvelsen bør være en del av ditt treningsprogram og videre om hvordan du skal utføre den korrekt.transtransContinue reading “Markløft – hvorfor og hvordan”

Featured

Hvilke øvelser skal du velge?

weight

Det finnes ingen bred enighet om hvilke øvelser som er best, og det er kanskje heller ikke mulig å finne en fasit på hva som er de mest effektive øvelsene da det er så mange faktorer og forhold som spiller inn.

I dette innlegget skal jeg likevel prøve å gi deg et lite innblikk i hva du bør vurdere når det kommer til valget og komposisjonen av flerledd- og isolasjonsøvelser.

Continue reading “Hvilke øvelser skal du velge?”

Featured

6 gode grunner for å spise mer protein

protein

Fokuset på kosthold har vært enormt i det siste og mange har blitt mer opptatt av hvor mye de spiser og ikke minst hva. De fleste er klar over at protein er en viktig del av et sunt og balansert kosthold. Dette innlegget tar for seg hva protein er og hvorfor du bør få i deg nok av det.Continue reading “6 gode grunner for å spise mer protein”

Featured

3 grunner til å la andre lage ditt eget treningsprogram

Å ha et fastsatt treningsprogram som en detaljert plan over hva som skal gjøres i treningsøkten er noe flere og flere ser nytten av. Det sørger for kontinuitet i treningen og gjør at du lett kan se fremgang etter hvert som du benytter tyngre belastning.

Du slipper å tenke ut hva du skal trene hver gang og du har større sjanse for å få fremgang i de øvelsene du benytter.  Likevel er det noen ting man må ta hensyn til og kanskje er det lurt å la andre skrive treningsprogrammet ditt. Her kommer 3 grunner til å ikke skrive ditt eget treningsprogram.

Continue reading “3 grunner til å la andre lage ditt eget treningsprogram”

Featured

Skal du ta Pull-up eller Chin-up?

Pull-up og Chin-up er to forholdsvis like øvelser som mange benytter i sitt treningsprogram. Begge trenes med bruk av egen kroppsvekt og er såkalte flerleddsøvelser som involverer flere ledd.

Pull-up er nok den mest brukte øvelsen, og er blant annet i testbatteriet til militæret og politiet. Øvelsene utfordrer i stor grad din relative kroppsstyrke da det kreves stor styrke i forhold til kroppsvekt for å mestre øvelsen. Continue reading “Skal du ta Pull-up eller Chin-up?”

Featured

Anbefalt øvelse – Sideveisgange med strikk

En sterk setemuskulatur og god stabiliseringsevne rundt bekkenet er viktig både med tanke på skadeforebygging og prestasjonsfremming. En øvelse som kan bidra til å styrke nettopp denne muskulaturen er sideveisgange med strikk. Denne øvelsen kan utføres med både stor og liten belastning, og kan trenes stort sett hvor som helst så lenge man har et strikk.Continue reading “Anbefalt øvelse – Sideveisgange med strikk”

Featured

Knebøy – hvor dypt bør du gå?

Deadlift or Squat?

Knebøy er en hyppig brukt øvelse for idrettsutøvere og den lokale helten på treningssenteret. Det er et konkurranseløft i styrkeløft og en essensiell bevegelse i vektløfting.

Øvelsen regnes for å være funksjonell for å trene strekkapparatet i beina og belaster i hovedsak quadriceps femoris (fremside lår) og gluteus maximus (store setemuskel). I tillegg belastes hamstrings (bakside lår), adduktorene (innside lår), mage/rygg (stabilitetsmuskulatur) og legger.

I denne artikkelen vil jeg gå innpå hvilken dybde man bør benytte med tanke på muskelaktivering, prestasjonsfremming og skadeforebygging. Dette er et tema som det fins mange meninger om. Noen mener det er skadelig for knærne å gå dypt, mens andre mener dette er eneste måten man får full effekt av øvelsen på. Det er derfor greit å se på hva forskning på området sier om hvilken dybde som er optimal. Continue reading “Knebøy – hvor dypt bør du gå?”

Featured

Hva skal du trene først?

En ny studie, Exercise order in resistance training, tar for seg rekkefølgen av øvelser og hva man bør trene først. La oss se litt nærmere på hva de fant ut. Continue reading “Hva skal du trene først?”

Featured

Anbefalt øvelse: 1-armsroing i halvt knestående

De fleste av oss sitter mye i løpet av dagen og gjør de fleste aktiviteter med hendene foran kroppen. Dette kan over tid føre til kort muskulatur på forsiden av kroppen, og da hovedsakelig hofteleddsbøyerne og brystmusklene. Protraherte  (fremtrukne)  skuldre er et vanlig resultat av dette.

Det vil derfor være en god idé å implementere trekkøvelser i sitt treningsprogram for å motarbeide nettopp denne trenden. Bruk gjerne dobbelt så mange trekkøvelser som pressøvelser.

1-armsroing i halvt knestående (i mangel på en fetere tittel) lærer deg å både retrahere (trekke tilbake skulder) og tilte scapula posteriort (skulderbladet bak og ned). I halvt knestående vil øvelsen også sette krav til at du holder bakre ben ekstendert, noe som krever at Gluteus Maximus (rumpa) aktiveres og setter strekk på hofteleddsbøyerne. Øvelsen jobber dermed med begge de to problemområdene nevnt ovenfor.

Continue reading “Anbefalt øvelse: 1-armsroing i halvt knestående”

Featured

Anbefalt øvelse: Omvendt roing

Et balansert treningsprogram er viktig og man ønsker minst like mange dra-øvelser som press-øvelser for å utjevne den vanlige ubalansen med sterk forside (bryst) og svak bakside (rygg). Her kommer omvendt roing, eller inverted row som den også kalles, til rette da dette i bunn og grunn er en omvendt benkpress-øvelse. Continue reading “Anbefalt øvelse: Omvendt roing”

Featured

Forstå smerter – hva det er og hva man kan gjøre med det

En fin video fra Hunter Integrated Pain Service. Norsk tekst av Sigurd Mikkelsen som forøvrig har en fagblogg du burde sjekke ut :

Featured

Anbefalt øvelse – Face pulls med utadrotasjon

cable-face-pull_1

En øvelse som kan øke din styrke og utholdenhet er Face pulls med utadrotasjon – en potensielt meget fordelaktig øvelse for deg og dine skuldre.

Continue reading “Anbefalt øvelse – Face pulls med utadrotasjon”

Featured

Ryggsmerter – hva gjør man?

Korsryggen er muligens det området av kroppen det hersker størst forvirring rundt når det gjelder å finne årsak til plagene og beste behandling.

Vi vet at smerteopplevelsen er multifaktoriell og at det å lære om hva smerter er kan være nyttig for å håndtere smertene bedre. Les mer om smerte her.

Siden ryggsmerter er et såpass stort tema, er tanken med denne artikkelen å komme med noen generelle råd og prinsipper. Det vil alltid være individuelle hensyn å ta, men disse rådene tar for seg de vanligste plagene.  Continue reading “Ryggsmerter – hva gjør man?”

Fysio Online – videokonsultasjon med fysioterapeut

Jeg er nå en av flere fysioterapeuter i et nettverk med som tilbyr videokonsultasjon slik at flere skal kunne få hjelp uten å måtte reise til klinikken. I disse tider er dette ekstra viktig og det viser seg at man kan få veldig gode resultater med videokonsultasjoner da det gir store muligheter dersom man er bevisst på hvilket potensiale som ligger i å kunne kommunisere over video.

Fysioterapi via videokonsultasjon

  • Bruk telefon, nettbrett eller datamaskin. Videosamtale med autorisert fysioterapeut er en trygg og fortrolig samtale mellom deg som pasient og din behandler.
  • Du forteller om din sykdomshistorie, symptomer og dine mål.
  • Din fysioterapeut diagnoserer og finner den beste mulige løsningen. Du får riktig informasjon, opplæring i teknikker for smertelindring, og et individuelt tilpasset øvelsesprogram. Din fysioterapeut hjelper og støtter deg hele veien.

Våre fysioterapeuter

Fysio Online tjenesten er et nettverk av terapeuter med høy kompetanse og spesialisering.

Alle våre fysioterapeuter har refusjonsavtale med det offentlige. Hver av oss har videreutdanning til minst mastergradsnivå i forskjellige felt innen fysioterapi, og minst 10 års erfaring.

Vi er en gruppe som har særlig høy klinisk ekspertise. Vårt mål er å tilby behandling av høyest kvalitet til pasienter i hele landet, uansett hvor de bor og hvilken situasjon de befinner seg i.

Nettverket består av fysioterapeuter med fordypning i blant annet kvinnehelse, inkontinens, kronisk smertebehandling, treningslære, kognitive behandlingstilnærminger, geriatri, onkologi, ortopedi og rygg- og nakkesmerter.

Les mer om hvem vi er

%d bloggers like this: