I en akuttfase etter en ryggskade er det ikke uvanlig at muskulaturen forsøker å beskytte det skadede området ved å øke muskelaktiviteten og stive av området.

Over tid, når skaden har leget seg, kan derimot dette gi et lite optimalt bevegelsesmønster og en frykt for å bevege seg som normalt, noe som igjen kan føre til at man mister troen på at ryggen tåler den påkjenningen vi gir den. Smerte er en svært sammensatt opplevelse og dette er faktorer som kan være med på å påvirke nettopp denne.

Det har lenge vært populert å assosiere korsryggsmerter med manglende «kjernemuskulatur», selv om evidensen for dette er svak. Det er nå forskning som viser at endret bevegelsesmønster og økt ko-kontraksjon er assosiert med tilbakevendende og langvarige korsryggsmerter, noe som gir grunn til å tro at behandlingsstrategien bør endres (O´Sullivan, 2012)

I videoen under ser du professor Peter O´Sullivan snakke med en ryggpasient som etter en ryggskade fokuserte på å øke styrken i kjernemuskulaturen.

Dette viste seg etter hvert å gi helt motsatt effekt av det man skulle ønske, og medførte at pasienten fikk et anstrengt og smertefullt forhold til bevegelse av ryggen. Han opplevde også at situasjonen gikk ut over hans selvtillit og mentale helse. Se videoen av deres møte her:

I videoen ser man hvordan pasienten endrer sin tankemåte og tro på egen rygg gjennom et år etter å ha fått de riktige virkemidlene av O´Sullivan.

Vi som arbeider med ryggpasienter  kan derfor med fordel tenke oss om, og ikke minst undersøke ordentlig om det faktisk er nødvendig med mer stabilitetstrening, eller om det tvert i mot kan være behov for å lære pasienten å bevege seg uten å spenne opp muskulatur.  Mye tyder på at det muligens overdrevne fokuset på kjernetrening ikke har vært like fordelaktig for alle ryggpasienter, og at «instabilitet» ikke nødvendigvis har fortjent sitt rykte som en medvirkende faktor til kroniske ryggsmerter.

Mye av den forskningen som blir gjort på kroniske ryggplager viser nemlig at noe av det viktigste terapeuter kan gjøre er å undersøke grundig om det foreligger patologi, avdramatisere situasjonen om mulig, og ikke minst gi pasienten tro på egen kropp og evne til å håndtere situasjonen. For å bedre forstå hvordan man kan forstå og forklare pasientens smerteopplevelse, anbefales det å lese boken Explain pain.

Referanse:

O ’Sullivan P.(2012) It’s time for change with the management of non-specific
chronic low back pain. Br J Sports Med 2012; 12: 224-227.
Reklamer

Join the conversation! 2 Comments

  1. Fint innlegg, Martin!

    Du kommer nok til å stifte god bekjentskap med PO Sullivan det nærmeste året. Han var på Rygcenter Middelfart (jeg er i praktikk der som siste års kiropraktorstudent nå) i sist uke, og han influerer store deler av praksisen som foregår der. Også ift StarT Back integrering i sekundærsektor.

    Ha et stressende og lærefylt år der nede, så ønsker jeg deg lykke til videre!

    Mvh

    Jørgen Jevne

    Svar
    • Takk for det, Jørgen!

      Høres spennende ut å være i praksis der. O´Sullivan fremstår som en veldig oppegående kar så ser for meg at han har en god innflytelse der.

      Ja, ser ut til å bli et år med masse å lære og nok å gjøre, så ser frem til fortsettelsen. Lykke til med siste året på kiropraktikk!

      Mvh Martin

      Svar

Kom gjerne med en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategori

Manuellterapi og fysioterapi

Stikkord

, , , , , , ,