oktober 12, 2013

Hvordan mestre stress

Stress er et begrep som ofte blir brukt i hverdagen og ofte blir det sett på som en negativ fysiologisk og psykologisk påkjenning.

Nyere forskning viser at stress ikke nødvendigvis er så negativt som noen vil ha det til, da det er en rekke faktorer som påvirker hvilken påvirkning det har på kroppen vår. Psykolog Kelly McGonigal snakker i videoen «How to make stress your friend» om hvordan stress kan sees på som en positiv ting, og introduserer en metode for bedre stressmestring.

Studier antyder at opplevelsen av stress ikke er avgjørende for hvordan kroppen påvirkes, men hvordan individet evner å reagere på stress på en psykologisk sett konstruktiv måte. Det er altså ikke stress i seg selv som er negativt, men den mulige negative måten å håndtere stresset på gjennom «katastrofetenking» og troen på at «dette har jeg ikke godt av»

“For years I’ve been telling people stress makes you sick, it increases the risk of everything from the common cold to cardiovascular disease. Basically, I’ve turned stress into the enemy, but I’ve changed my mind about stress. I no longer want to get rid of stress; I want to make you better at stress.”

I videoen trekker hun frem tre studier som setter stressrespons i et nytt lys, og hun gir videre eksempel på hvordan man kan reprogrammere tankemåten slik at man takler stress bedre.

I den ene studien fant man at stress kan være helsefarlig og øke sannsynligheten for en tidligere død, men at dette bare er tilfellet dersom du tror at stresset kan være farlig.

Ved å undersøke 30 000 voksne fant forskerne at de som hadde høye stressnivå hadde 43 % større sjanse for å dø innen de neste 8 årene. Dette var bare tilfellet dersom deltakerne i studien var av den tro at stress i seg selv kan være helsefarlig.

Deltakerne med høye stressnivå, men som ikke så på stress som en helsefare hadde til og med en lavere risiko enn de som opplevde relativt lite stress det siste året.

Ved å endre måten man tenker om stress kan man både leve lenger og jobbe bedre, ifølge McGonigal.

I en annen studie ved Harvard University var deltakerne med i et eksperiment som var designet for å øke deres stressnivå.

Først ble den ene gruppen oppfordret til å se på stress som en positiv, naturlig reaksjon som skal gjøre de klar for en kommende utfordring. Deltakerne i denne gruppen opplevde ingen konstriksjon av blodårer som er en vanlig respons ved stress, og som ofte blir sett på som koblingen mellom opplevelsen av stress og hjertesykdom.

En studie utført i Amerika fant også at stressopplevelser kan øke dødsrisikoen med 30 prosent, men at dette ikke gjaldt de individene som brukte mye tid på å være med og ta vare på de rundt seg.

McGonigal påpeker at hormonet oxytocin frigjøres i stor grad under opplevelsen av stress. Hormonet fungerer som en naturlig anti-inflammator og hjelper med å redusere konstriksjonen av blodårer, samtidig som det hjelper med å regenere og reparere enhver form for stressindusert skade på hjertet.

When oxytocin is released in stressful situations it is motivating you to seek support. Your biological stress response is nudging you to tell someone how you feel instead of bottling it up. Your stress response makes you want to notice when someone else in your life is struggling so that you can support each other when life is difficult.

Kelly McGonigal hevder at oxytocin blir frigjort ved en stressrespons og at hormonet motiverer deg til å søke støtte og fortelle de rundt deg hvordan du har det i stedet for å la det negative bygge seg opp. Hormonet driver deg til å søke støtte og utføre handlinger som styrker nære forhold med de rundt deg, noe som personer under stress har en tendens til å ignorere.

Når livet blir vanskelig vil denne stressresponsen altså få deg til å omgås personer som bryr seg om deg, og som støtter deg.

Den kanskje viktigste delen av videoen er når McGonigal blir spurt om følgende:

Dersom man har valget mellom en jobb med lite stress og en jobb med mer stress, betyr det noe hvilken du velger? Er det like klokt å velge jobben med mer stress forutsatt at du tror du vil mestre den?

McGonigal svarer da:

One thing we know for certain is that chasing meaning is better for your health than trying to avoid discomfort. And so I would say that’s really the best way to make decisions, is go after what it is that creates meaning in your life and then trust yourself to handle the stress that follows.

Oppsummering

Det kan altså virke som at man kan håndtere stress bedre ved å tenke litt annerledes. Det å tilegne seg håndteringsteknikker kan altså være svært gunstig for å gjøre stress til en positiv ting for deg og helsen din.

Selv om disse studiene antyder at stress ikke nødvendigvis er så negativt for helsen vår, er det viktig å være klar over at ikke all stress nødvendigvis er like bra for oss, uansett hvordan vi forholder oss til det og tenker om det. Balanse ser ut til å være et nøkkelord, også når det gjelder stress.

Referanser:

Jamieson JP, Nock MK, Mendes WB.(2012) Mind over matter: reappraising arousal improves cardiovascular and cognitive responses to stress.J Exp Psychol Gen. 2012 Aug;141(3):417-22. doi: 10.1037/a0025719. Epub 2011 Sep 26.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21942377

Poulin MJ, Brown SL, Dillard AJ, Smith DM (2013) Giving to others and the association between stress and mortality, Am J Public Health. 2013 Sep;103(9):1649-55. doi: 10.2105/AJPH.2012.300876. Epub 2013 Jan 17.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23327269

Advertisements

Join the conversation! 2 Comments

  1. Dette er utrolig bra, jeg lest og vært med på lignede før, men akkurat nå var det godt å bli minnet på det 😉 Takk

    Svar

Kom gjerne med en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategori

Manuellterapi og fysioterapi

Stikkord

, , , , , , , , ,